Digitalskolen - Norsk motstand under andre verdenskrig

Lærernes kamp

For tyskerne og NS var det viktig å få kontrollen over norsk skole. Lærerne var kulturformidlere til barn og unge og kunne en greie å få inn den nye ideologi i skolen, var mye vunnet. Dette skulle vise seg å bli en svært vanskelig oppgave. | Høsten 1940 sendte Kirkedepartementet ut en rundskriv til alle landets skoler. Det ble krevd at lærerne skulle undertegne en erklæring der de forpliktet seg til et positivt og aktivt arbeid for å skape forståelse for den nye tid blant de unge. Motstandsbevegelsen fikk kjennskap til rundskrivet før det ble sendt ut, og fikk dermed tid til å sette i gang en motaksjon. Lærerne ble oppfordret til å undertegne følgende erklæring:

"I anledning av den mottatte henvendelse erklærer jeg herved at jeg vil være tro mot mitt lærerkall og mot min samvittighet, og at jeg på grunnlag herav, heretter som hittil, følger de bestemmelser for mitt arbeide i stillingen som rettmessig blir gitt meg av mine overordnede." | Erklæring som norske lærereundertegnet, høsten 1940.

Dette ble en effektiv motaksjon som var vanskelig for tyskerne å angripe etter som det her ble henvist til samvittighet og lærerkall. Så og si hele lærerstanden sto samlet bak denne erklæringen som førte til en midlertidig pause i tyskernes forsøk på kontroll av norsk skole.

5.februar 1942 holdt "Quisling-regjeringen" sitt første "statsråd" og markerte maktskiftet ved å vedta nye lover, blant annet angående "nasjonel ungdomstjeneste" og pliktig medlemskap for lærerne i Norges Lærersambamd. Begge disse lovene satte fart i motstandsarbeidet. Den illegale lærerledelsen utarbeidet en parole om åpen individuell protest både mot ungdomstjenesten og medlemskapet i lærersambandet. De var klar over hvilken konsekvens det kunne ha for den enkelte, men lærerne var villige til å ta den risikoen.

"Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de retningslinjer som er satt opp av NSUF's ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges Lærersamband etter landslederens uttalelse bl. a. pålegger meg forpliktelse til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet." | Erklæring som norske lærere undertegnet,februar 1942.

Av Norges 14 000 lærere protesterte 12 000 åpent. Departementet svarte med trusler om avskjedigelse, men det var få som bøyde unna. For NS var dette et dilemma fordi de hadde uttalt at bare en liten del av lærerne hadde protestert. Dersom man nå skulle gjøre alvor av trusselen om oppsigelse, ville det i praksis bety stengte skoler. For å få en midlertidig løsning på situasjonen, innførte regimet en måneds"brenselferie" under henvisning til vedmangel. | Koblingen av medlemskap og ungdomstjeneste skulle også vise seg å være en taktisk bommert fra NS-hold, fordi både foreldre og kirke engasjerte seg sterkt i motstanden mot tvangsnazifisering av norsk ungdom.

Protestene fikk alvorlige konsekvenser for lærerne. Noen steder ble lærerne innkalt til arbeidstjeneste og måtte arbeide på tyske militæranlegg, under svært vanskelige forhold. Dette signaliserte også hva som skulle komme. I mars 1942 ble 1100 lærere arrestert og ført til konsentrasjonsleirer. De ble utsatt for til dels svært hard behandling, både fysisk og psykisk. Etter en uke fikk de igjen muligheten til å melde seg inn i lærersambandet. Svært få benyttet denne muligheten. Lærerne ble sendt videre nordover. Fra Trondheim gikk ferden med en båt som opprinnelig var sertifisert til 150 passasjerer. Her ble 500 lærere og 50 tyske vakter stuet sammen. Engstelsen var stor for at båten skulle bli senket. Mange ble alvorlig syke. Målet for turen var Kirkenes, hvor lærerne ble innlosjert i elendige brakker og satt til hardt tvangsarbeid 16-17 timer i døgnet. Takket være hjelp fra befolkningen i området og tyveri fra tyske lagre greidde fangene å overleve sommeren. Men bekymringen var stor med tanke på nordnorsk vinter. I august fikk syke lov til å reise hjem igjen under forutsetning av at de undertegnet medlemskap i lærersambandet. Dette var blitt diskutert på forhånd blant lærerne og det var enighet om at de nå skulle undertegne. Man visste at en vinter i Nord-Norge kunne få katastrofale følger. Samtidig følte man at aksjonen hadde vært svært vellykket; lærerfronten var fortsatt samlet. Motstandskampen til norske lærere hadde fått stor publisitet og den hadde gitt det norske motstandsarbeidet en viktig stimulans.

9.april 1942 ble skolen gjenåpnet etter flere ukers stengning på grunn av "brenselsferie" og lærerarrestasjoner. De lærere som ikke var arrestert, tok nå arbeidet opp igjen. I klassene leste de opp en erklæring som tydelig ga uttrykk for en fortsatt steil holdning i frohold til regimets krav.

"Vi har til oppgave å gi dere kunnskaper og den oppøving til grundig arbeid som er nødvendig om hver enkelt av dere skal få sin fulle utfoldelse som menneske, slik at han eller hun kan fylle sin plass i samfunnet til gagn for andre og for seg selv. Dette er et kall som vi har fått av det norske folk, og som det norske folk kan kreve oss til regnskap for. (...) Lærerens kall er imidlertid ikke bare å gi barna kunnskaper. De skal også lære dem å tro og ville det som er sant og rett. Derfor kan de ikke uten å svikte sitt kall lære noe som strider mot deres samvittighet. Den som det gjør, øver synd mot de elever han skal lede og mot seg selv. Dette lover jeg dere at jeg ikke skal gjøre. Jeg vil ikke oppfordre dere til å gjøre noe som jeg mener er uriktig eller lære dere noe som etter mitt syn ikke stemmer med sannheten. Jeg vil, som jeg hittil har gjort, la min samvittighet være min rettesnor, og da tror jeg at jeg vil være i pakt med det store flertall av det folk som har gitt meg oppdragergjerningen." | (Fra erklæring, firfattet av lektor Magnus Jensen, motstandsleder)

Etter at "normale" forhold igjen var opprettet i skolen betegnet Terboven i et rundskriv "nedleggelsen av arbeidet fra norske læreres side" for streik og at det var et forsøk på å forstyrre offentlig ro og orden og dermed en trussel mot tyske interesser. Han hadde plikt til å verne om tyske interesser i Norge. Han sendte også ut en melding om at lærerne hadde missforstått loven om lærersambandet. Det var ingen politisk organisasjon. Tidligere hadde NS truet med oppsigelse dersom lærerne ikke trakk protestene tilbake. Nå ble protestene ikke tillagt noen betydning. Lærerne var medlemmer i kraft av sitt arbeid i skolen. Situasjonen kunne virke meningløs, men i praksis var det en seier for lærerne og nederlag for tyskerne.

Diverse kildemateriell

Lærerskriv | Lov-boka | Tyskfiendtlig propaganda | Tyskundervisning | Arbeidshjelp |  
Videre


Digitalskolen © Historisk institutt, Universitetet i Bergen ved Olaug Engesæter.